Slipp angst, negativt stress og prestasjonsangst
Forbered deg effektivt. Møt opp med 100 % av evnene dine. Møt helt opp, og vær klar til å forstyrre, til ikke å behage, til å bli oversett eller foraktet… ingenting av dette, egentlig!
Forsker og underviser
Marc Papillon er doktorgradsstipendiat med forskningen sin knyttet til IRCAM, og utdannet fysioterapeut og designer. I dag vier han virksomheten sin til å utforske mekanismene bak den musikalske bevegelsen – hvordan den styres, og hvordan den læres.
I tretti år har han sammen med musikere utforsket samspillet mellom persepsjon, bevegelse, følelser, kognisjon og kunstnerisk uttrykk. Tilnærmingen hans har utviklet seg fra et forhold mellom behandler og pasient til en felles forskningsprosess, der musikeren selv blir en aktiv deltaker i sine egne eksperimenter.
Overfor fokal dystoni handler det ikke lenger bare om å rette opp en funksjonsforstyrrelse eller å gjenvinne en tidligere bevegelse, men om å utforske andre motoriske organiseringer, eksperimentere med variabilitet og utvikle nye muligheter i spillet.
Tilnærmingen omfatter også opplæring av musikere, instrumental og vokal læring, og forebygging av vanskeligheter knyttet til musikkutøvelse.
Målet hans er å gjøre musikeren til en utforsker av sin egen bevegelse – i stand til å observere, stille spørsmål, eksperimentere og forandre måten han eller hun spiller på.
Musikeren som utforsker av sin egen bevegelse
Fokal dystoni rammer først og fremst erfarne musikere. Etter mange år med fremføring utvikler de smertefrie motoriske forstyrrelser som får bestemte muskelgrupper til å trekke seg ufrivillig sammen.
Forstyrrelsene viser seg ved instrumentet, i bestemte passasjer, og gir ofte lite plager i andre hverdagsaktiviteter. Ved mer uttalt fokal dystoni kan de samme symptomene likevel beskrives i aktiviteter ved siden av instrumentspillet, som håndskrift, bruk av datamus eller tastatur og andre fine, repetitive manuelle oppgaver.
Fokal dystoni er i dag bedre kartlagt, både i hendene og i ansatsen hos blåsere.
Årsakene til fokal dystoni hos musikere er mange: bytte av instrument eller teknikk, endret øverytme, stress, prestasjonsangst, vanskelige omstendigheter og omgivelser…
Hvorfor diagnosen er viktig
Det er ikke alltid lett å diagnostisere disse ufrivillige og smertefrie motoriske forstyrrelsene som forstyrrer instrumentspillet… Plagene varierer, og fokal dystoni arter seg ulikt fra instrument til instrument og fra musiker til musiker. Musikere kan ha en tendens til å skjule de tekniske vanskelighetene, og symptomene kan forbli diskré. I tillegg kan forskjeller i ordbruk gjøre kommunikasjonen mellom kunstnere og leger vanskelig.
Tvil og selvransakelse
Disse motoriske forstyrrelsene, som ofte feildiagnostiseres de første årene, er dypt destabiliserende for musikeren. Litt etter litt smuldrer alt rundt vedkommende opp: teknisk kvalitet, nivå, følelsen av legitimitet. Forholdet til kollegene blir ømtålig, og så lenge dystonien ikke er klar for musikeren selv, er den enda mindre klar for omgivelsene.
Det blir da «lett» for omgivelsene å tolke forstyrrelsene som mulige psykiske problemer.
Dermed begynner musikeren å stille seg altfor mange spørsmål som ikke nødvendigvis er berettiget, og en viss forvirring brer seg. De store vanskelighetene med å spille, uten at det musikalske miljøet kan gi noen rasjonell forklaring, låser musikeren fast i et atferdsmønster som det senere blir nødvendig å forandre.
De psykiske og atferdsmessige forstyrrelsene som følger av denne funksjonsforstyrrelsen, må tas hensyn til gjennom hele forløpet av utforsking og læring.
Musikeren blir beroliget av å høre en klar og presis beskrivelse av det han eller hun opplever.
Når bevegelsen forverres
Ved fokal dystoni har musikeren store vanskeligheter med å spille, uten at noen i det musikalske miljøet kan gi en rasjonell forklaring.
Musikeren prøver å motarbeide den skadelige bevegelsen og bekjempe dystonien sin «med makt».
Dermed opprettholdes et uheldig mønster, og symptomene på dystonien som er i ferd med å sette seg, forsterkes.
Symptomer
Fokal dystoni gjør ikke vondt.
Forstyrrelsen viser seg som en ufrivillig bevegelse av én eller flere fingre i en bestemt musikalsk passasje, men utenfor spillet fungerer den berørte hånden vanligvis normalt.
Det er oftest fingrene på ulnarsiden som rammes.
Musikeren kan kjenne stivhet i fingrene, tretthet og ubehag i hånden, noe som fører til feil toner eller hindrer bevegelsene i å flyte.
Balansen mellom agonister og antagonister i bøyemusklene er forstyrret. Når det gjelder ansatsen, dreier det seg om forholdet mellom den ringformede munnmuskelen (orbicularis oris) og de utvidende musklene.
Tungens funksjonelle balanse er helt avgjørende. Det ligger et stort arbeid i forholdet mellom tungens plassering og dens dynamikk i spillet.
For hånden er skulderbeltet også en grunnleggende nøkkel for å støtte hånden best mulig i rommet og unngå enhver kompensasjon.
Etiologi
La oss skille mellom de utførende musklene (protagonistene), som skaper bevegelsene ytterst på lemmet, og de fikserende musklene, som holder lemmets stilling og gir bevegelsen effektivitet uten å hemme protagonistenes arbeid. Fysiologisk arbeider disse to muskelgruppene i synergi. Denne koordinasjonen svikter ved fokal dystoni, der man finner en grunnleggende posturell forstyrrelse.
Selv om den nøyaktige nevrobiologiske årsaken til fokal dystoni fortsatt ikke er klarlagt, ser det ut til at kombinasjonen av intensivt instrumentspill med sensorimotoriske, posturale, atferdsmessige og psykiske forstyrrelser – og iblant en genetisk disposisjon eller ugunstige anatomiske forhold – kan ligge til grunn for denne særegne lidelsen.
Mental forberedelse (innstilling)
Utvikle konsentrasjonen, og spill med trygghet i alle situasjoner, med klare mål. En finstemt og ergonomisk tilnærming utvikler de ønskede egenskapene: hurtighet, utholdenhet og spilleglede.
Ingen falsk fortvilelse: musikeren kan spille med glede igjen.
Intet falskt håp: musikeren kommer ikke til å spille som før, og det er trolig i musikerens egen interesse.
Å forebygge fokal dystoni og funksjonelle lidelser hos musikere, skuespillere og dansere er kunstnerens egen kompetanse nummer én!
En av de mest avgjørende og ofte undervurderte ferdighetene i en kunstners liv er evnen til å spille over lang tid uten skader eller smerter, samtidig som kvaliteten i det kunstneriske uttrykket bevares. Denne ferdigheten har særlig betydning i en kunstners karriere, fordi den går langt utover ren teknisk beherskelse av kroppen.
Først og fremst er det avgjørende å spille uten smerter for å bevare den fysiske helsen på lang sikt. Kunstnere bruker mange timer hver dag på å øve og opptre, noe som kan belaste kroppen betydelig, særlig hender, armer, rygg og skuldre, nakke, lepper og underekstremiteter… Beherskelsen av kroppen som helhet og av dens spesialiserte områder – ansatsen, hendene og iblant føttene – er langt viktigere enn det som kalles instrumental eller vokal teknikk, som altfor ofte konsentrerer seg om enden av kjeden (bare hender og/eller lepper). En kunstner som kan spille uten smerter, er bedre rustet til en varig karriere og til å la kunsten sin fortsette å blomstre.
Dessuten gjør smertefritt spill det mulig å bevare kvaliteten i det kunstneriske uttrykket. Smerter og ubehag kan trekke kunstnerens oppmerksomhet bort fra selve tolkningen og svekke evnen til å knytte følelsesmessig kontakt og formidle disse følelsene til publikum. En kunstner som spiller med fysisk letthet, har større frihet til å utforske nyansene i musikken, uttrykke følelsene sine og skape en dyp og ekte opplevelse.
Kort sagt er det en krevende utfordring å spille lenge uten smerter og samtidig bevare kvaliteten i det kunstneriske uttrykket, men det er en grunnleggende ferdighet for enhver kunstner som bryr seg om karrieren og kunsten sin. Det krever et vedvarende engasjement for fysisk helse, kroppsteknikk og kunstnerisk utvikling, men belønningen er verdt innsatsen, for det gjør det mulig for kunstneren å fortsette å dele lidenskapen sin med hele verden.
Snakk med Marc om spillet mitt
Beskriv hva som skjer når du spiller. Marc leser hver eneste melding og svarer deg personlig, slik at dere sammen kan finne ut hva neste steg bør være: en individuell time eller det kurset som passer best.